Nylig feiret Nortek Elektro i Åfjord sitt 20-årsjubileum som snøfaste på et hotell i Dublin. Men det skal mer til for at «storfamilien» i Åfjordsbedrifta skal miste motet. De har lang erfaring i å dra i flokk, og dette relativt nye tilskuddet til Rissa Kraftlag har blitt en egen slektsgrein som en må ta godt vare på!

Helge Årbogen og Kenneth Stjern møter meg i de tidligere lokalene til Televerket i Åfjord. Bygget ligger fint til på et platå bak misjonshuset, i den venstresvingen du må ta for å komme deg utover til Monstad og Stokkøya. Hit kom Nortek i 1999 etter å ha leid lokaler av sin tidligere arbeidsgiver Sør-Trøndelag Kraftselskap (STK) i to år.

Nortek ble startet som et resultat av at STK ønsket å avvikle installasjonsavdelingene sine. De hadde gått mer over på linje, nett og andre satsingsområder, og det var en trend i tida at installasjon skulle privatiseres. – Vi var sju stykker som valgte å ta med oss sluttsummen vi fikk og starte vårt eget AS, forteller Helge. Selskapet kom formelt i gang fra 1. januar 1997, og siden ble det slik at nye ansatte etter to år fikk mulighet til å kjøpe seg inn i selskapet, og dermed bli deleiere i firmaet.

Høy egeninnsats

Eierforholdet har vært viktig for å beholde den gode bedriftskulturen Nortek er kjent for. – Egeninnsatsen til gjengen er høy, sier Helge. Da vi flytta hit var det ikke mye timeskriving. Det ble jobba langdager uten å borti penna. Helge er tydelig stolt over arbeidskameratene og hva de har oppnådd sammen. Det har han god grunn til.  – Når en av kollegaene sier at «Lønna tar jeg ikke så tungt, bare vi har en plass å gå til når vi står opp», gjør det noe med alle sammen. Det bidrar til å samle folk på en positiv måte. Og det var en slik ånd vi hadde – at «dette skal vi greie».

Da installasjonsavdelingen gikk ut av STK og startet for seg selv, måtte de naturlig nok ha et navn. Alle aksjonærene skulle få komme med sine forslag og fikk ei stund til å tenke seg om. – En kveld hadde vi ei samling og diskuterte saken, og ble enige om Kåre Petter Arnevik sitt forslag – Nortek Elektro AS. Det geografiske området avgrensa seg naturlig, for i Osen hadde de en egen avdeling, og i Rissa og Bjugn var det egne kraftselskap.

Vi hadde en stor fordel, og det var at vi allerede var innarbeidet i bygda – de visste hvem vi var. Og på den tida var det heller ikke så fryktelig travelt med å dra hjem når klokka var der. Helge smiler. Tøyde du dagen litt, skjønte kunden at du ga det lille ekstra, og dermed ville han ha deg igjen neste gang også. Det var en innstilling vi hadde. Vi la et godt grunnlag der.

Mye nytt

Det var mye nytt som måtte læres når man gikk fra å være ansatt til å bli medeier i sin egen arbeidsplass, men alt ble gjort i fellesskap. – En kveld hver fjortende dag hadde vi faste kontorkvelder. Da møttes vi og diskuterte de ulike oppdragene, og hjalp hverandre med å fakturere ut. Noen skrev, andre slikket konvolutter. Disse kveldene bidro til at alle ble orientert om de ulike jobbene som pågikk og fikk god oversikt over driften. I løpet av samtalen dukket det gjerne opp spørsmål om hva vi hadde behov for av utstyr, og hvordan vi lå an med økonomien. Trengte vi å investere i noe, tok vi en runde på dette i fellesskap.

Etter hvert fikk vi økonomi til å kjøpe inn biler og uniformer til de ansatte, noe vi prioriterte høyt. Det skulle vises at vi holdt på. Dette var noe vi kom fram til selv, men vi fikk tips og tilbud fra paraplyorganisasjonene innenfor bransjen. Vi bestemte oss for en kjede å kjøpe logoutstyr gjennom, og ordna oss arbeidsklær gjennom dem. I de senere åra har vi derimot valgt å kjøpe alt av bekledning gjennom lokale leverandører.

Tidlig ute med data

Nortek har vært framtidsretta på en god del områder. – En av grunnleggerne, Egil Søyseth, var en kløpper på data, og firmaet starta ganske tidlig med programmer som kunne brukes i drifta. Helge kladda alt sammen i bilen etter endt oppdrag, og når han kom hjem, satte han seg ved sin egen PC og førte inn alt sammen. – Det var artig, og jeg brukte ofte middagshvila mi på dette. Egil sørget for at vi var i forkant på alt det nyeste innen data. Et eksempel er systemet i bilene, hvor montørene først hadde med seg Ipad’er og førte inn oppdragene elektronisk. Siden har vi gått over til nettbrett, hvor montørene fotograferer og dokumenterer oppdraget slik at det i praksis er klart til fakturering når de drar fra kunden.

Men det var som å hoppe i skodda, oppsummerer Helge. Vi måtte lære oss alt om hvordan et selskap fungerte.

Godt samhold!

– Noen år senere var jeg nede på kraftselskapet, og en på kontoret kommenterte at Nortek fremdeles var i full virksomhet. Han kunne fortelle at da de hadde reist rundt på den tida vi starta for oss selv, fikk de hele tida høre at slike selskap som regel ikke varte lenger enn tre-fire år. Det endte vanligvis med innbyrdes uenighet blant aksjonærene og avvikling. «Men dere holder på fremdeles», konstaterte han.

Så etter hvert som Nortek har feiret jubileum, har jeg vært stolt, forteller Helge. Jeg har vært stolt fordi det ikke har stått i stil til det STK hadde fått informasjon om. Det at det nesten var en forventning om at vi etter en tid skulle vi bli uenige og ikke greie å drive firmaet videre. Men det har vært et utrolig godt samhold!

– Dette samholdet finner du her den dag i dag, forteller daglig leder Kenneth Stjern. Det er en positiv energi som du kjenner i gangene. Det handler om godt humør og innsatsvilje, utdyper han. Kenneth er selv fra Åfjord, og hadde både en bestefar og en onkel som var elektrikere. – Jeg hadde tidlig interesse for faget og tok utdanninga mi på Ørlandet, forteller han. Etter endt læretid ble Kenneth ansatt i Nortek i 2001 hvor han jobbet til 2012. I den første småbarnsperioden var det mest praktisk å jobbe fra Trondheim, men i 2015 var han tilbake igjen, og nå som leder. – Vi var veldig glad for at det var en med lokal tilhørighet som kunne ta den stillingen, skyter Helge inn. – Det er ikke alle som orker dette med pendling over mange år, utdyper Kenneth, som selv har bosatt seg med familien på Monstad.

Rissa Kraftlag kommer inn

Året før hadde Nortek fått en ny hovedaksjonær i Rissa Kraftlag. – Vi hadde blitt såpass store at det krevde en annen type drift. Det kjentes godt å ha en stødig «mor»-bedrift i ryggen, så kunne vi konsentrere oss om å være en velfungerende datterbedrift i et større konsern, forklarer Kenneth.

Så langt har dette vært en positiv erfaring for begge parter. – Vi har et godt samarbeid på bemanning og samkjøring av systemer, utdyper Kenneth. I tillegg vil jeg trekke frem at vi nyter godt av den positive «driven» som finnes i Rissa Kraftlag.

Full ordrebok

– Vi har gode, lojale kunder i lokalsamfunnet, og de fortjener en stor takk, poengterer Helge og Kenneth. I tillegg til privatkunder og lokale oppdrag, har de også et nært samarbeid med Åfjords entreprenørbedrifter. – Ved behov er vi med våre entreprenører ut på oppdrag. Sammen med Stjern vant vi for en tid tilbake et oppdrag med servicebygg og trafostasjoner i forbindelse med den nye vindmølleparken, og nå nylig vant vi et anbud på vindmølleparkene på Geitfjellet i Snillfjord, og Kvenndalsfjellet og Harbakkfjellet i Åfjord. Nortek har også hatt oppdrag i Namdalseid under Stjern, og i 2007 skifta de hovedaggregat på Sørkjosen Lufthavn. De har vært med Tore Løkke til Gulen, og Syltern til Hitra. – Dette er oppdrag vi synes er interessante og spennende, og er et samarbeid som vi setter stor pris på.

I år har det vært full fart, forteller Kenneth. Ordreboka er per i dag rimelig full, og vi har nok å jobbe med. Særlig med tanke på vindmølleparkene, og det arbeidet det fører med seg. Per i dag er det 20 ansatte i Nortek, en tredobling i forhold til starten for tjue år siden. Det er fremdeles slik at de fleste ansatte er medeiere i bedriften. Dette er en modell som er tatt med videre, også etter at Rissa Kraftlag gikk inn i selskapet. Begge tror at dette er en viktig modell for at de ansatte skal føle at de er med og jobber for seg selv.

Kårkaillen

Og hva med Helge, som egentlig ble pensjonist i 2015? – Jeg ble jo litt hengende i stroppen, og vil si jeg har fått veldig fin behandling etter at jeg slutta – jeg fikk komme og gå, forteller han. Det har vært herlig. Og så er jeg ikke på facebook, sånn at det er litt greit å komme hit i matpausen av og til og få høre litt nytt, smiler han. Det siste halvåret har jeg vel ikke jobbet så mye. Kanskje rydda litt på lageret. Og når jeg har truffet montørene har jeg fortalt hvordan vi gjorde ting før i tida – litt sånn som en kårkaill, sier han med et glimt i øyet.